Nyheter

Fem ingredienser for å bygge en innovasjonskultur

Mange organisasjoner, både private selskaper og offentlige virksomheter, sliter med å skape miljøer der innovasjon faktisk skjer. Ikke fordi de mangler ambisjoner, og som regel ikke fordi folk er uvillige til å prøve. Problemet er ofte mer grunnleggende: De har ikke de rette forutsetningene for kreativitet.

Møt strategisk rådgiver Henning Hovland fra SOS-barnebyer, psykolog Vidar Ulset fra Lysne Psykologene og innovasjonsleder Kjell-Vidar Åhman Teig fra Yulieta by Innocode i en samtale om de fem ingrediensene som trengs for å skape en innovasjonskultur på arbeidsplassen.

Mange organisasjoner, både private selskaper og offentlige virksomheter, sliter med å skape miljøer der innovasjon faktisk skjer. Det skyldes ofte ikke mangel på ambisjoner, og som regel ikke at folk er uvillige til å prøve. Problemet er ofte mer grunnleggende: De har ikke de rette forutsetningene for at kreativitet, eksperimentering og endring skal bli en del av hverdagen.

Dette har blitt særlig synlig i KI-æraen. Noen organisasjoner integrerer allerede KI i prosessene sine, endrer måten de jobber på og finner nye måter å skape verdi på. Andre gjør noen forsøk, oppfordrer folk til å «bruke KI mer», kjører kanskje en workshop – og så fester ingenting seg. Teknologien er der. Kulturen er det ofte ikke.

Alle snakker om KI i form av effektivitet, fart og nye muligheter. Men i praksis føler mange seg usikre. Noen føler at de henger etter. Noen er redde for å gjøre feil. De nøler og venter i stedet for å eksperimentere og ta sjanser. Så hvorfor kommer noen team faktisk videre, mens andre står fast?

Jeg tror det handler om fem ingredienser: sted, tid, (nok) tid, tillit og humor. Du trenger alle fem. Ikke én eller to. Alle fem må virke sammen. For innovasjon får du ikke ved å be folk være mer kreative. Det skjer når du bygger et miljø der ideer får lov til å dukke opp, bli testet, feile, bli bedre og til slutt bli nyttige.

1. Sted

Vi er vanedyr, og stedene vi jobber på, former måten vi tenker på. En forfatter har kanskje et skriverom, en musiker har et studio, og en god workshop trenger ofte et rom der folk kan bevege seg, henge ting på veggene og rote litt. Rommet i seg selv er ikke magisk, men over tid blir det et signal. Når du går inn i rommet, forstår hjernen hva slags arbeid som skal skje der.

Kontorlandskap kan for eksempel være vanskelige for kreativt arbeid. Kreativitet krever ofte at man prøver ut og utforsker dårlige ideer. Du må gjøre feil, teste mange retninger og følge halvferdige tanker en stund. Det blir vanskeligere når folk hele tiden går forbi bak deg og kikker på skjermen din.

Et kreativt rom trenger ikke være et dyrt innovasjonslaboratorium. Det kan være et møterom, en telefonboks, en kafé, en hytte, et hjemmekontor eller et hjørne der folk vet at de ikke skal forstyrre deg. Det som betyr noe, er at stedet gir fokus, har verktøyene du trenger og gir nok ro til å prøve før ideen er klar til å bli vurdert.

2. Tid

Du må planlegge for å jobbe med innovasjon. Det finnes en seiglivet myte om at kreativitet er noe man venter på, som om inspirasjonen plutselig dukker opp og forteller deg når du skal jobbe. Selvfølgelig oppstår spontane ideer. De kan komme i bilen, på toget, i dusjen eller mens du later som du hører etter i et møte. Men slike spontane ideer kommer som regel fordi du allerede har brukt tid på problemet.

Du kan ikke bare vente på at ideene skal finne deg. Du må lete etter dem. Det betyr å legge kreativt arbeid inn i kalenderen og behandle det som ekte arbeid, ikke noe du gjør når alt annet er ferdig. For alt annet blir aldri ferdig. Hvis innovasjon er viktig, må du bestemme når innovasjonen skal skje.

3. Tid

Du må sette av nok tid. Det er her mange organisasjoner feiler. De sier at de vil ha innovasjon, men gir folk en time her og der, klemt inn mellom møter, e-poster, Slack-meldinger og kundehenvendelser. Det er ikke innovasjonstid. Det er resttid – og du bygger ikke en innovasjonskultur av rester.

Kreativt arbeid trenger tid til å varme opp. Noen ganger kan det ta 20 minutter bare å komme ordentlig inn i flyten. Så hvis du blir avbrutt hvert tiende minutt av noen som «bare har et kjapt spørsmål», kommer du aldri dypt nok til å gjøre noe meningsfullt. Du blir værende på overflaten, velger de åpenbare ideene og lager trygge løsninger fordi det ikke er tid til å finne de bedre.

En time er ofte minimum, og lengre økter er som regel bedre. Tidsfrister kan også hjelpe, så lenge de er realistiske. En god frist skaper bevegelse og tvinger frem beslutninger. Den hjelper deg å slutte å idémyldre i det uendelige, for innovativt arbeid blir sjelden helt ferdig. På et tidspunkt må du levere, legge arbeidet fra deg og gå videre. Men før det må folk få nok tid til å gjøre jobben ordentlig.

4. Tillit

Innovasjon innebærer å feile, for det er rett og slett slik virkeligheten fungerer. Du prøver noe, det fungerer ikke, du lærer noe, og så prøver du igjen. Hvis kulturen din straffer feil, slutter folk å eksperimentere. Hvis folk er redde for å virke dumme, deler de ikke uferdige ideer. Hvis hvert forsøk må bli en umiddelbar, målbar suksess, velger folk den tryggeste veien.

Tillit betyr at folk kan si «jeg vet ikke», «la oss teste det» eller «dette er ikke ferdig, men jeg vil gjerne høre hva du tenker» uten å være redde. Det betyr også at tilbakemeldinger må håndteres godt. Kreativt arbeid blir bedre når du slipper andre inn tidlig, fordi kollegene kan se det du har blitt blind for. De kan stille det irriterende spørsmålet som viser seg å være det riktige. Men hvis vurderingen kommer for tidlig, dør ideen før den har fått sjansen til å fly. Du må utforske først og vurdere etterpå. Først skaper du valg, så tar du valg.

5. Humor

Ikke ta deg selv så j*vlig seriøst. Denne blir ofte undervurdert. Mange tror at alvorlige problemer krever alvorlige rom, alvorlige ansikter og et alvorlig språk. Jeg forstår hvorfor, men det har ofte motsatt effekt. Når alt blir for alvorlig, blir folk forsiktige, defensive og redde for å si noe feil. Og det gjør det mye vanskeligere å komme på gode ideer til alvorlige problemer. Vi setter hjernen i låst modus.

Humor endrer temperaturen i rommet. Den åpner folk og senker terskelen for å delta. Den gjør det lettere å foreslå noe rart, uferdig eller risikabelt. Humor handler om å skape en åpen innstilling der folk kan leke med tanker før de må forsvare dem.

Du trenger alle

Utfordringen er at de fleste organisasjoner bare gjør noe av dette. De lager et rom, men gir ingen tid. De gir folk tid, men ikke nok. De snakker om å feile, men straffer det i praksis. De ber om dristige ideer, men møter det første rare forslaget med et sukk, et blikk på klokka eller «det har vi ikke budsjett til». Og så lurer de på hvorfor folk slutter å bidra.

Kreativitet og innovasjon er overraskende lette å drepe. Et gjesp kan gjøre det. En dårlig kommentar kan gjøre det. En leder som vil «komme til poenget» for tidlig, kan gjøre det. De fem ingrediensene virker sammen. Et sted uten tid er bare et tomt rom. Tid uten tillit handler bare om frykt. Tillit uten struktur kan skape usikkerhet. Og humor uten grunn er vel bare … dumt.

Hvis du vil at folk skal bruke KI, eksperimentere med ny teknologi og bygge bedre løsninger, bør du ikke bare be dem være innovative. Du bør skape forutsetningene som gjør innovasjon mulig: et sted å fokusere, tid i kalenderen, nok tid i kalenderen, tillit til å feile og lære, og humor som holder tankene åpne.

Relevant innhold